Hvordan skriver du en Bok? En Guide for Nybegynnere

“Hvordan skriver man en bok?” er spørsmålet som mest sannsynlig ledet deg hit til denne nybegynnerguiden.

Og i denne helhetlige guiden, dekker vi alle stadiene av det å skrive bok – fra research til skriving og publisering av boken du har skrevet.

Derfor, har vi delt opp guiden vår i 3 hovedseksjoner som korresponderer med de tre fasene involvert i skrivingen av bok: planlegging, skriving og publisering.

 

Del En: Å planlegge boken din

Planleggingsfasen av bokskrivingen er den viktigste. I denne fasen, bygger du grunnlaget som boken din skal stå på. Det du trenger å gjøre i denne fasen m[ ikke følges til punkt og prikke, men de har blitt designet for å hjelpe deg med å bli vant til prosessen involvert i å skrive din første bok.

 

1. Definer målet for boken din

Hva er “målet for boken din”?

Uttrykket ovenfor er kanskje misvisende – spesielt siden du kanskje har ulike grunner til hvorfor du skriver boken. Men, sannheten er at alle bøker, fra skjønnlitteratur til sakprosabøker, må ha et hovedmål – å hjelpe eller assistere.

Skjønnlitteratur, memoarer, og andre bøker (som ikke primært er “hvordan gjøre” bøker) hjelper leseren ved å tilby en distraksjon, en virkelighetsunnslippelse, og underholdning. Noveller og biografier tar leseren med på en reise – noen ganger en metaforisk reise, og andre ganger en fysisk en – men en reise likesåfremt.

Andre sakprosabøker, som kokebøker, reiseguider og selvhjelpsbøker, gjør det motsatte. Disse bøkenes intensjon for å hjelpe er mer direkte, sammenliknet med bøkene vi nevnte ovenfor. Likevel, har alle det samme målet – å hjelpe leserne med å løse et problem.

Og det burde du også.

 

2. Definer sjanger eller nisje for boken din

Hva er hovedsjangeren og undersjangeren til en roman? For eksempel om du skriver en paranormal romanseroman, er hovedsjangeren romanse, og undersjangeren er paranormal.

For sakprosabøker, snakker vi ikke om typen bok, men nisjen. Nisje er et uttrykk brukt for å definere en spesialisering innenfor et emne – for eksempel, om du skriver en reiseguide, vil reiseseksjonen ha ulike nisjer.

Et annet eksempel er matlaging: det er mange ulike bøker om ulike typer mat, derfor er det mange forskjellige nisjer, og derfor, ulike muligheter.

Hvorfor er det å definere sjangeren eller nisjen viktig?

Fordi du må ha kjennskap til konkurransen din.

Når du vet hvilken nisje eller sjanger du vil fokusere på, kan du finne andre bøker innenfor den, og lese anmeldelsene. Les alle anmeldelser. Les de positive anmeldelsene i tillegg til de negative, og følg med på hva leserne synes er bra ved bøkene, og hva de ikke likte.

En annen ting du kan definere er om markedet er overfylt av bøker innenfor nisjen. For eksempel, kan du ta en titt på tidsrommet hvor bøkene er populære (Jul, vår, sommer, osv.) eller om for mange bøker har blitt publisert innenfor samme sjanger i det siste.

Du kan bruke dette for å fastslå når du vil publisere boken din, som kan være veldig viktig om du selvpubliserer den.

Derimot, om du har en blogg, eller en eller annen form for onlinetilstedeværelse, og har mange følgere, burde du fortsatt definer nisjen, men du vil ikke trenge å vente i en viss periode for å publisere boken din.

 

3. Definer et publikum

Når du begynner å lese anmeldelser, kan du fortsette med å definere målgruppen din. Det er mange ulike måter å researche publikumet ditt på, men å se på anmeldelser av andre bøker innenfor samme sjanger eller nisje er den beste måten å oppdage hva størstedelen av målgruppen din ønsker å lese.

Dette kan hjelpe deg med å definere målet til boken din bedre, og derfor kan den også assistere mye i skrivingen av boken – fordi du vil vite den riktige framgangsmåten for emnet ditt, og hva slags skrivestil som “snakker” best til publikumet ditt, som når alt kommer til alt, er det ultimate målet – å tilfredsstille leserne.

 

4. Les bøker innenfor sjangeren eller nisjen

Som vi nevnte tidligere, er det viktig å kjenne publikumet ditt. Her er et par fordeler du får når du leser andre bøker i nisjen din:

• Du vil vite om det du presenterer i boken din allerede har blitt diskutert i en annen bok.
• Du vil få se hva andre skribenter og eksperter innenfor nisjen din skriver mest om – og om du kan tilføre noe nytt.
• Sette deg inn i leserens perspektiv: hva liker eller misliker du?

Notis:

Aldri stjel ideer eller skriverier fra andre bøker, for så å kalle dem dine egne.

Om du lærer noe nytt under researchen din, så presenterer du det slik og forteller leserne dine hvor du tok det fra. Om du finner øvelser og metoder som du ønsker å dele med leserne dine i en sakprosabok for eksempel, kan du prøve dem ut selv først, for så å dele erfaringene dine.

I tillegg, må du sørge for at du aldri blir anklaget for plagiat – selv om du ikke plagierte fra andre skribenter, kan stigmaet forbundet med anklagelsen skade ryktet ditt, og føre til flere år og publiseringer med arbeid for å renvaske navnet ditt igjen.

Det er flere fordeler forbundet med å lese bøker innenfor nisjen eller sjangeren din, men de som nevnes ovenfor vil hjelpe deg å skrive boken din. Selv om du får noen andre til å skrive den for deg (mer om dette senere), er fordelene enda større – fordi du vil være i stand til å gi detaljert informasjon og researchmateriale til personen som skriver.

 

5. Å skrive et forslag eller en pitch for tradisjonell publisering

Selv om du planlegger å selvpublisere, burde du sende ut forslag til tradisjonelle forlagshus. Å sende forslagene til forlagene vil gi deg to fordeler:

• En oversikt over interessen boken din genererer blant tradisjonelle forlag.
• Tilbakemelding – som du får om du sender dem både en pitch og et utdrag av det fullførte manuskriptet ditt, etter at du har gjort det ferdig.

De sier at det er veldig sjeldent at tradisjonelle forlagshus som spesialiserer seg innenfor sakprosa signerer en bokavtale med en skribent som ikke har blitt publisert tidligere; likevel, sier de også at skribenten må være både dyktig og heldig.

Så du vet aldri hvilke muligheter som kan oppstå ved å sende ut forslag til tradisjonelle forlagshus. I tillegg er sjansene for at et forlagshus velger deg større om du har en stor følgerskare.

For å oppnå dette, må du kladde et godt forslag.

Her er litt tips for prosessen:

• Sørg alltid for å nevne at du allerede har en følgerplattform (om du har en).
• Forklar på profesjonelt vis, hvilke fordeler leserne drar nytte av fra boken din.
• Velg det riktige forlagshuset – ikke send inn din nye historiske romanseroman til et akademisk forlagshus, for eksempel.

 

6. Selvpubliseringstips

Som vi ofte nevner, både her og i den andre guiden for skriving av skjønnlitteratur, er selvpublisering en svært god mulighet for mange skribenter og eksperter innenfor mange felter. Mange av de bestselgende forfatterne innenfor sakprosa, som Steve Scott, er faktisk selvpubliserte, og noen av dem selvpubliserte før de fikk en forlagsavtale.

Mange av dem har også en stor onlinetilstedeværelse via blogger og sosiale medier. Det finnes også skribenter som bestemte seg for å selvpublisere istedenfor å publisere på tradisjonelt vis, som var tilfellet med Anthony Hayward.

Her er et par tips om du skal selvpublisere en bok:

• Om du ikke har en blogg – start opp en. Det kan være dyrt, men du trenger å ha en tilstedeværelse på nettet før du publiserer en bok, spesielt innenfor sakprosa, for å skape deg et rykte som ekspert i emnet, og for å tiltrekke følgere som senere vil kjøpe boken din.
• Overnevnte betyr at du også har tilstedeværelse på sosiale medier – igjen, ikke en personlig tilstedeværelse, med mindre du vil bruke eget navn som varemerke, istedenfor noe annet.
• Forsikre deg om at boken din går igjennom omfattende redigering og korrekturlesning for å fange opp alle feil.
• Sørg for at bokomslaget til boken din er bra, og har et attraktivt utseende.
• Om du publiserer en sakprosabok, burde du inkludere et profesjonelt bilde av deg selv – ikke en amatørselfie, men et profesjonelt fotografi, i tillegg til en kort, men detaljert selvbiografi.
• Det foretrekkes å publisere en e-bok før du selvpubliserer i fysisk form. Å publisere en e-bok betyr at den vil være tilgjengelig i hele verden. Til sammenligning, vil det å publisere en utskrevet versjon, gjøre at rekkevidden din blir redusert til et land, og avhenger av bokhandlere og andre distribueringsmåter. På den andre siden, kan du selvpublisere i utskrevet versjon om størstedelen av målgruppen din foretrekker å lese fysiske bøker og bor i hjemlandet ditt. Likevel, burde du tenke på at det å selvpublisere i utskrevet versjon kan bli veldig dyrt, og at du kanskje vil ende opp med flere usolgte bøker som samler støv i huset ditt.

Tipsene nevnt ovenfor er relevante for alle bøker, uavhengig av sjanger eller nisje.

 

Del To: Å skrive Boken din

Når du har fullført alle stegene i den forrige seksjonen og tilpasset dem til boken din og budskapet, kan du gå videre til fase to – å skrive boken.

I denne seksjonen, skal vi snakke om den faktiske skrivingen av boken, og hvordan du løser problemene du kanskje opplever i denne perioden. Det er mange måter og metoder som kan brukes når du skriver en bok. Noen skribenter (og noen tidsbrukseksperter også), vil fortelle deg at du må definere et håndfast daglig skrivemål.

Dette skrivemålet kan være å skrive i to, tre eller fem timer, eller å skrive minst 500 ord om dagen. Derimot, om du ikke er komfortabel med å skrive enda, kan det bli et problem.

På den andre siden, finnes det flere skribenter som ikke alltid er helt komfortable med skriveprosessen. De får skrivesperre, og har dager hvor de heller ville ha dratt ut sine egne negler enn å skrive.

 

7. Hvem skriver boken?

Det er det første du må bestemme, spesielt om dette er din første erfaring med skriving. Enda en grunn til at vi foreslo at du setter opp en nettside – en blogg – hvor du deler noe av kunnskapen du fant i planleggingsfasen, er faktum at det å skrive en bok på mellom 50.000 og 80.000 ord kan være vanskelig å få til for noen som ikke har drillet inn en daglig skrivevane. Å ha en blogg, vil derimot gjøre at du får satt deg inn i det å skrive litt daglig, og når du er klar, kan du begynne å skrive boken din.

Likevel, anbefaler vi deg å skaffe en skyggeskribent som kan skrive boken din om du møter på problemer, eller om du heller vil fokusere på andre ting relatert til publiseringsprosessen. Selv om du har en blogg som du oppdaterer hver dag, kan det å skrive en hel bok være en tøff prosess, og det kan hende du føler deg mer komfortabel om noen andre gjør det for deg.

 

8. Tips for ansettelse av skyggeskribent

I dag kan du få hvem som helst til å gjøre noe for deg, spesielt innenfor skriving. Det finnes tusenvis av freelanceskribenter verden rundt, som burde gjøre ansettelsen av en skyggeskriver enklere, men det er ikke alltid tilfellet. Her er noen ting du burde huske på:

• Det er alltid bedre å betale litt mer for en skyggeskribent som har erfaring.
• Lag en test-oppgave til skribenten før du ansetter dem.
• Spør etter en håndfast leveringstid: du vil ikke ansette noen til å skrive boken din, for så å få vite at ingenting har blitt gjort flere måneder senere.
• Spør etter ukentlige eller daglige oppdateringer.
• Se etter en skyggeskribent som allerede har skrevet andre sakprosabøker innenfor din nisje.
• Se etter bloggere innenfor sjangeren eller nisjen din – flere av dem reklamerer som skyggeskribenter på bloggene sine.
• Se etter en skyggeskribent som er positivt anmeldt, og spør om tilbakemelding fra skribentens tidligere klienter om mulig.
• Vær klar og transparent når du kommuniserer med skyggeskribenten – og be om det samme i retur.

 

9. Å lage en detaljert mal og en tittel til boken din

Det er alltid bedre å ha en detaljert mal før du skriver en bok, fordi du kan bruke det som en guide under skriveprosessen. Du vil alltid vite hva du har skrevet så langt til enhver tid, og hva du fortsatt skal skrive om, ved å ta en titt på malen din.

For en roman, betyr det å lage en mal at du må planlegge hele historien på forhånd, før du setter deg ned for å skrive. Det er den kreative prosessen som foregår bak kulissene i romanen – skribenten planlegger alle store hendelser, vendepunkt og løsninger før de skriver et eneste ord. Bakgrunnshistorier, kart, og kronologiske hendelser blir planlagt, og når du begynner å skrive, mister du aldri tråden. Men, malen bruker å være mer handlingsorientert, og noen ganger faller karakter-arketypen inn i bakgrunnen, og det kan hende man ender opp med å skrive en historie med karakterer som ikke passer – de har ikke de riktige holdningene og motivasjonene for handlingene sine, som kanskje vil kreve at du redigerer bakgrunnen til karakterene, for å sørge for at arketypen og handlingen er i harmoni med hverandre.

Om du gjorde detaljert og omfattende research på sakprosaverket ditt, vil det å lage en mal for boken din bety at du organiserer all informasjonen i riktig rekkefølge for å presentere det på en forståelig måte. Om du skriver en «hvordan gjøre» bok, er dette enda lettere, fordi du må skrive steg-for-steg instrukser, hvor hvert steg leder til det neste. Det beste du kan gjøre er å brainstorme en veldig detaljert mal. Så, kan du bruke malen til å lage en innholdsliste for boken din, men den første malen trenger ikke å være den endelige versjonen av innholdsfortegnelsen du publiserer. Med andre ord, trenger det ikke å være perfekt – det må bare være brukbart.

Du kan tenke ut en tittel for boken din når som helst i skriveprosessen. Det kan hende du har funnet opp en tittel før du begynner å skrive boken din, mens du skriver den, eller helt på slutten mens du venter på at inspirasjonen til den perfekte tittelen dukker opp.

Derimot, kan du også brainstorme tittelen før du begynner å skrive boken – men etter du har skrevet ferdig malen din. Hvorfor? Fordi malen din – guiden – viser deg hva boken din handler om, og hva slags historie det er, eller hva slags problem det prøver å løse for leseren. Du kan deretter finne opp en tittel som er fengende, attraktiv og som lover nyttig innhold.

For sakprosa, kan tittelen bli perfeksjonert ved å bruke de viktigste nøkkelordene innenfor kategorien din, så tittelen blir forbedret på en måte som gjør den lett å finne for potensielle lesere ved hjelp av et Google eller Amazon søk, når boken har blitt publisert.

 

10. Å skrive boken din

Når det kommer til det å skrive, gjør alle det på ulikt vis. Målet er å finne en måte å skrive på som er komfortabel for deg. Ved å bruke malen som guide, kan du sette opp en plan, og daglige eller ukentlige milepæler som holder prosessen i gang.

Når du har en god dag, vil du overgå det daglige målet ditt. Det betyr ikke at du ikke burde skrive dagen etter, fortsett likevel. Når du har begynt å skrive på boken, må du fortsette å skrive, hver dag, ellers kan du støte på noen negative konsekvenser. Det kan kanskje ta deg mye lenger tid å skrive ferdig boken enn det du planla i starten, som vil forsinke publiseringsprosessen, uansett om du selvpubliserer eller ikke.

Om du har hyret inn en skyggeskribent for å skrive boken din, kan du gjøre disse tingene for å forenkle skriveprosessen:

• Gi skyggeskribenten tilgang til all researchen din.
• Lag en veldig detaljert, veldig utdypende oversikt.
• Sørg for at skyggeskribenten vet hva de skal følge ekstra godt med på.
• Sørg for at skyggeskribenten er i stand til å fange opp stemmen din, eller stemmen til bloggpostene dine (om du har en).

Ikke ha en negativ holdning til skrivingen, selv om det er første gangen. For å gjøre det lettere for deg selv, kan du filme deg selv. For eksempel, kan du forestille deg at du snakker til et annet menneske, og deler all kunnskapen din med dem.

Velg et kapittel fra malen din, og begynn med det første. Når du er ferdig, kan du transkribere det du har skrevet (som du også kan få noen til å gjøre for deg, eller bruke programvare som konverterer lyd til tekst). Det du vil ende opp med er veldig nært et førsteutkast. Etter det, vil det bli lettere for deg å fullføre det første utkastet og bevege deg videre mot redigeringsprosessen.

Under skriveprosessen, trenger du to ting: Tilgang til malen din, og tilgang til researchen. Et redskap som Scrivener kan være veldig nyttig, fordi det lar deg få tilgang til begge disse tingene på svært enkelt vis. Du kan vite hva du har skrevet opp til ethvert punkt kun ved hjelp av et øyekast, og også vite hva du har igjen å skrive. I tillegg, vil all researchen din være enkel å få tilgang til, så du aldri mister dyrebar tid på å se etter all informasjonen du trenger. Ofte synes skribenter det er vanskelig å fortsette å skrive når de har brukt over en time på å se på en informasjonskilde.

Likevel, burde du huske på at noen skribenter synes Scrivener er distraherende. Med så lett tilgang, kan du lett bli distrahert av alle alternativene og de ulike innstillingene. Det beste rådet vi kan gi deg angående dette, er å prøve å skrive med Scrivener som en prøverunde – om det er for distraherende, eller du ikke forstår hvordan du bruker det og det ikke fungerer på best mulig måte, kan det kanskje være bedre for deg å skrive på Microsoft Word, eller Evernote eller annen programvare som fungerer for deg.

 

11. Å sette opp en tidsplan

Som vi nevnte tidligere, kan du sette opp et tidsskjema for å holde bokskrivingsprosessen gående. Tidplanen burde derimot aldri være overambisiøs. Når vi nevner tidsplan, mener vi ikke hvor mange ord du skal skrive om dagen – det er det mål er til for – men den helhetlige planen for publisering av boken din.

Først og fremst, må tidsplanen din ha med tiden det vil ta å skrive beskrivelsen av boken, å komme opp med en bra tittel, og få tak en bra forbinding. I det store og hele, må du definere når du ønsker å være ferdig med å skrive boken, hvor lang tid redigeringen vil ta, i tillegg til når du vil skaffe deg en betaleser før du publiserer boken. Alle disse tingene tar tid, så å ha en tidsplan kan være dytten du trenger for å få all jobben gjort.

Igjen, må du huske å gjøre tidsplanen realistisk og åpen for forandringer. Om skriveprosessen fullføres raskere enn planlagt, kan du fortsette videre med redigeringsprosessen og alle andre gjøremål, fordi du aldri vet når du vil støte på et problem som kan føre til forsinkelser.

La oss ta en titt på noen eksempler.

Forestill deg at boken din skal være på rundt 50,000 ord. Om du bestemmer deg for å skrive 2,000 ord per skriverunde (eller per dag), blir det ca. 25 skriverunder, om man antar at du gjennomfører skrivingen av 2,000 ord per runde. Det er 25 dager. Du kan planlegge at manuskriptet ditt skal være ferdig på rundt 4-5 uker. Om du planlegger å komme på en tittel innenfor samme tidsrom, kan du deretter planlegge redigeringsprosessen.

La oss anta at du tar en uke fri fra utkastet ditt, for så å bruke 2 uker på å redigere boken din. Da har du totalt brukt 7 uker. Om du planlegger å få tak i en bra forbinding på boken din innenfor same tidsrom, i tillegg til å skrive den profesjonelle forfatterbiografien din, er det ideelt at du bruker 7 uker fra øyeblikket du begynner å skrive boken din, til øyeblikket du publiserer den.

Eksempelet er veldig optimistisk. Skriveprosessen er veldig uforutsigbar, så det beste du kan gjøre er å legge til et par uker for uforutsette situasjoner. Da vil det ta 10 uker å fullføre boken din.

Den ene tingen som står igjen, er å tenke på markedet. Det kan hende du fullfører boken innen 10 uker, men burde du publisere den umiddelbart?

Ja og nei.

Ja, du burde publisere den med en gang om du allerede har en fanskare å falle tilbake på som kan kjøpe boken din. Om ikke, burde du planlegge det etter sesong. For eksempel, vil ikke sommeroppskrifter være populære på slutten av sommeren.

I tillegg, vil ikke reiseguiden din for verdens kaldeste steder være like populær på sommertid, når folk vanligvis reiser på solfylte ferier. Igjen, er det å researche markedet og legge merke til når bøker innenfor nisjen din er mest populære og mest ettersøkt av lesere, en viktig egenskap. Så, må du bestemme deg for når du vil publisere. Om du vil publisere boken din innen Jul, og begynne å skrive i Mars, gir det deg mye tid til å forberede sakprosaboken din på best mulig måte for publisering. Derimot, om det er Juni, og du skriver en sakprosabok om hvordan du kan få en perfekt ferie, så vil det å publisere boken sent i September eller Oktober være unødvendig. Da burde du vente til neste år, for å publisere den på et tidspunkt hvor du vet at folk leter etter løsninger du tilføyer med boken din, istedenfor å bare legge boken på markedet.

 

12. Å lage daglige og ukentlige mål

Disse målene refererer hovedsakelig til skrivingen og antallet ord i begynnelsen, men senere vil det også handle om redigeringsprosessen, formattering, å få tak i et bra omslag, og resten. Til å begynne med, trenger du daglige eller ukentlige mål hvor du bestemmer deg for enten antall ord eller deler av malen din du vil dekke per dag eller uke (eller måned).

Du kan gjøre det slik du vil.

For eksempel, er standard lengde på et sakprosaverk rundt 50,000 ord. Om du bestemmer deg for et daglig mål på 1000 ord, har du manuskriptet ditt ferdigskrevet innen 2 eller 3 måneder (du vil trenge fridager, ikke sant?). Eller du kan bestemme deg for å dele opp boken i kapitler og sette en ordgrense for hvert kapittel for å holde dem på samme lengde.

Sannheten er likevel, at dette ikke alltid er mulig. Lengden på kapitlene avhenger av hvor mye informasjon du har, ikke på hvor mange ord du kan skrive. Selv i en roman er ikke kapitlene av samme lengde, og noen skribenter skriver til og med kapitler som kun inneholder en setning.

Så, om du har bestemt deg for en ordgrense på 3000 ord per kapittel, hva skjer om du har så mye informasjon at det blir nærmere 6000? Eller, hva skjer når du har delt all informasjonen på litt over 1500 ord? Dette er grunnen til at du må tillate fleksibilitet under skriveprosessen.

På den andre siden, kan et daglig mål på 1000 ord være for mye for deg, spesielt i begynnelsen. De gode nyhetene er at jo mer du skriver, jo bedre blir du. Derfor, kan de daglige skrivemålene dine være på så lite som 500 ord. Deretter, kan du øke det nummeret til 750, 1000, 1250 og så videre når du blir vant til en daglig skrivevane.

Eller, du kan loggføre antallet ord du skriver hver dag og lage en ukentlig oversikt. Du kan planlegge å skrive et kapittel på en uke, for eksempel, eller planlegge hvilken del av boken du vil jobbe med den uken, og om du kommer til å bli ferdig innen uken er over, eller fortsette neste uke.

Og uansett hva du gjør, må du alltid forsikre deg om at du planlegger en hviledag. Å skrive kan være en spennende prosess, men det er også en slitsom en. Om du overarbeider deg selv, kan du kanskje støte på skrivesperre. På den andre siden, om du tar mange dager fri hvor du ikke skriver noe som helst, kan det bli vanskelig å begynne igjen. Balanse er nøkkelen, spesielt når det kommer til langsiktige prosjekter som det å skrive bok.

 

13. Bilder, tabeller, og andre objekter

Alt ettersom hvilket tema boken din har og hvilket problem det løser om det er sakprosa, vil tillegg som bilder, illustrasjoner, tabeller og liknende være nødvendig å legge til.

For eksempel er bilder et must i reiseguider. Derimot, er korte illustrasjonstegninger (med bonuspoeng om de er humoristiske) et bra valg om du skriver en selvhjelpsbok. Enda et eksempel er hagearbeid. Å forklare planteprosessen, for eksempel, kan gå bedre om du illustrerer det. Men om du vil vise resultatene av plantingen, kan et bilde – et fotografi – være det beste valget.

Tabeller og grafer kan være veldig tørre og fører leseren lenger vekk fra opplevelsen. Du burde kun inkludere disse om de er strengt tatt nødvendige for å runde av innholdet ditt. Hvis ikke, er det bedre å støtte dem opp med infografikk, om du kan inkludere dem, eller kommentarbokser med spesifikk informasjon.

 

Del Tre: Redigering, Finpuss, og Publisering av Boken din

Den tredje fasen av bokpubliseringsprosessen er like viktig som de to tidligere fasene. Når du fullfører det første utkastet ditt, vil du oppdage at du ikke elsker det. Det kan hende du til og med hater det litt.

Dette er hvor redigeringen kommer inn. Det kan godt hende det første utkastet trenger å jobbes mye med, og det kan til og med være at du ikke klarer å redigere ditt eget arbeid.

Vårt råd er at du alltid prøver å selvredigere.

Du kan lære hvordan du redigerer ditt eget arbeid gjennom bruk av mange ulike guider, og når du forstår det grunnleggende ved redigering av boken din, kan det kanskje hende du finner ut at du nyter prosessen.

Og redigeringsprosessen kan og burde nytes: fordi du skal gjøre innsatsen som kreves for å gjøre førsteutkastet ditt til et fullført manuskript. Og alle forandringene du gjør vil til slutt føre til at boken din blir god lesning.

I skjønnlitteratur, er det alltid bedre å ta litt fri etter fullført førsteutkast, for å la sinnet ditt slappe av etter anstrengelsen med bokskrivingen. Vi anbefaler det samme for sakprosa. Ja, du la inn all innsatsen i å skrive boken din, og du vil få det gjort så snart som mulig – uten å ta en uke fri fra den – men å la deg selv ta fri den uken vil la hjernen din fjerne seg litt fra skrivingen.

Med andre ord, er det å ta en ukes fri en mulighet til å lese førsteutkastet ditt med et friskt perspektiv. Du vil trenge de friske øynene under redigeringsprosessen.

La oss ta en titt på disse stegene.

 

14. Innledende redigering

Innledende redigering er det vi kaller den første runden med redigering på førsteutkastet ditt.

Det kommer flere runder med redigering etter det. I førsteredigeringen, ser du etter unøyaktigheter. Vi er alle mennesker, og det er veldig lett å gjøre feil (for eksempel, at man sier det er 5 steg i en prosess, når det egentlig er 7) som du ikke husker å rette opp i.

Den beste måten å gjøre dette på er å skrive ut manuskriptet ditt og sette deg med en blå eller rød penn. Les gjennom. Legg til kommentarer i margen på sidene for å notere forandringer du kan gjøre, feil du må fikse, og mest av alt, forbedringer du kan gjennomføre. Ikke vær redd for å følge magefølelsen – om du tror at å forandre strukturen på et kapittel vil forbedre det, så ta tiden og gjør det. Se om det fungerer eller ikke senere.

Om du skal gjøre større forandringer, må du huske på at du burde gjøre enda enn innledende redigering før du hopper videre til neste runde med redigering. På denne måten, sørger du for at alle forandringene skjer i riktig rekkefølge, og at det ikke er igjen inkonsekvent innhold eller feil.

 

15. Redigering i stor skala

Redigering i stor skala er å redigere andreutkastet på mange nivåer.

Det første nivået er kapitler. Fungerer titlene, eller ikke? Flyter de i rekkefølge, eller er de fragmenterte?

Det andre nivået er paragrafer. Du må sørge for at paragrafer ikke er for lange. Du må sørge for at de er konsise og presise, og ikke lange og slitsomme. Sørg for at leseren ikke mister tråden når de leser dem. I denne redigeringsrunden, må du også se etter grammatikkfeil. Les nøye gjennom hver paragraf og sørg for at grammatikken er riktig. I tillegg, kan du bruke programvare som Grammarly, til hjelp.

Det tredje nivået er setninger. Veldig lange setninger, som inneholder mange unødvendige eller overflødige ord, tilføyer ingenting til meningen ved setningen. De er slitsomme å lese, og leserne vil mest sannsynlig ville kaste ut boken din om de ikke klarer å følge de fleste setningene dine helt ut. Derfor, burde du finne lange setninger og finne ut hvordan du kan forkorte dem.

Det fjerde nivået er ord. Feilstavede ord, feil ord, homonymer og homofoner er lete å blande og kan lett bli oppdaget. En ting til du kan se etter på dette redigeringsnivået er gjentakende ord. De er også lette å legge merke til og kan lett forandres på for å friske opp innholdet ditt.

 

 

16. Å ansette en profesjonell redigerer

Om alle redigeringsnivåene virker som mye arbeid – og det er de – kan du også ansette en profesjonell freelance bokredigerer. De vil sørge for at:

• Manuskriptet ditt blir redigert innenfor et visst tidsrom.
• Stilen din passer med sjanger, kategori, nisje og tema.
• At det ikke er stave eller grammatikkfeil eller feil ord.
• Det ikke finnes store handlingshull eller uoverensstemmelser om du har skrevet en roman.
• At alle redigeringsoppgaver blir gjort bortsett fra førstegangsredigeringen.

En profesjonell redigerer vil også kunne fange opp uoverensstemmelser – likevel, burde du prøve å finne en profesjonell redigerer med erfaring innenfor samme sjanger eller nisje om du vil sørge for at redigereren har kunnskap om ord og uttrykk som brukes innenfor nisjen din. Men, siden dette kanskje ikke er mulig, burde du fortsatt gå igjennom første runde med redigering selv.

 

17. Å Finpusse det du har Skrevet

Denne runden med redigering er dedikert til å legge enda et lag til skrivingen din. Istedenfor å se etter feil, skal du nå jobbe med å fikse dem. Setningene som var for lange og trengte fiksing, ord som gjentar seg, og alle andre feil burde rettes opp. Manuskriptet burde nå være mye lettere å lese, sammenliknet med førsteutkastet.

Derimot burde du ikke overgå deg selv. Store ord som lesere er ukjente med er greit om de spres innimellom, men om du bruker dem hele tiden, kan det ha negativ effekt – spesielt siden leserne kanskje ikke vet hva de betyr. Vil du virkelig at leserne dine skal måtte slå opp i ordbok for å forstå hva du snakker om?

På grunn av dette, er oppgaven din å uttrykke de samme ideene med færre ord, spesielt om paragrafen er for lang eller setningen for komplisert. Nei, vi sier ikke at dette er hvor du må skrive om manuset med helt nye ord. Det vi sier, er at du burde se etter setninger som kanskje tar leseren ut av leseopplevelsen. Du vil engasjere dem, og ikke støte dem vekk.

 

18. Å Få tak i Betalesere

Betalesere er akkurat det: folk som leser boken din og gir deg tilbakemelding på den, før boken går igjennom den siste redigeringen og blir publisert. Betalesere kan være hvem som helst, venner, familiemedlemmer, eller til og med noen av følgerne dine.

Betaleserne dine burde se etter uoverensstemmelser, feil i grammatikk eller staving, og gjentakende ord. Med andre ord, gjør de det samme som du eller redigereren gjør, men fra leserens perspektiv.

Likevel, burde betaleserne dine også gi deg tilbakemeldinger på leseropplevelsen, og burde gi deg en oppriktig mening. Spør dem om de klarer å forstå deg som forfatter, om de syns boken din var hjelpsom, og til slutt, om de syns leseropplevelsen var bra.

Husk på målet ditt, som du satte opp under det første steget i guiden vår, og spør betaleserne dine om du har nådd det. Det spiller ingen rolle om målet du hadde for sakprosaboken din var å hjelpe, underholde eller begge. Fra tilbakemeldingene deres, kan du bestemme deg for om det målet har blitt nådd. Om det ikke er tilfellet, har du fortsatt tid til å gjøre forandringer.

 

19. Endelig redigering før Publisering

Dette er den siste redigeringen hvor du sørger for at alt er perfekt. Du kan holde på i flere runder for å oppnå dette. Det er viktig at du får med deg at det ikke vil skje flere forandringer etter dette. Om du selvpubliserer i eBok-format, kan du lagre den siste redigeringen som det siste steget før du laster opp filen.

Dette er en større redigeringsprosess hvor du istedenfor å se etter feil, setter deg ned og leser arbeidet ditt til feilene dukker opp. Siden manuskriptet har blitt ordentlig finpusset – og kanskje forbedret etter betalesernes tilbakemeldinger – trenger du ikke se etter feil og lese alt grundig, fordi selv den minste feil vil være svært synlig.

 

20. Profesjonelt omslag

Manger skribenter og profesjonelle tror de kan lage et veldig bra omslag til boken sin. Med litt kunnskap innenfor bilde og foto-manipuleringsprogrammer, tror de at de kan lage et omslag som vil være attraktivt og originalt.

Derimot, kan ingenting erstatte et profesjonelt omslag laget av en kunstner. Om du har råd til det, burde du få en kunstner til å lese boken din og designe et omslag, eller forklare bokens innhold og tema så godt du kan. Fortell kunstneren hva du ønsker å oppnå, og la dem designe omslaget ditt.

Stol på oss, en kunstner kan lage et bedre omslag for boken din enn du er i stand til, med mindre du er kunstner selv. Likevel, må du forklare temaet for kunstneren på best mulig måte. Du må sørge for at de er klar over målet ditt, problemet du prøver å løse, og hva innholdet representerer. Da vil du sørge for at kunstneren klarer å innlemme det i omslaget ditt.

 

21. Profesjonell forfatterbiografi for en sakprosabok

Om du har skrevet en sakprosabok, må biografien inkludere erfaringen din med temaet. Om det er sunn mat, burde du snakke om hvordan og når livet ditt forandret seg når du begynte å følge en spesifikk diett.

Sørg for at du deler:

• Hvem du er.
• Hvor du har studert og lært det du presenterer.
• Hvor mange år med erfaring du har.
• Hvor lenge du har skrevet på bloggen din.
• Websiden din og hvordan man kan nå deg på sosiale medier.

Biografien din trenger også et profesjonelt bilde av deg selv, selvfølgelig. I tillegg, burde du sørge for å holde biografien din kort og konsis, og ikke for lang.

 

22. Å Publisere boken din

Publiseringsprosessen for sakprosaboken din vil være ute av dine hender om du har fått en bokavtale med et forlag. Dette betyr at du ikke har kontroll over prisen på boken. Alt ettersom hvilken avtale du har, får du enten forhåndsbetalt, eller blir betalt når boken publiseres og begynner å selge. Publiseringsdatoen bestemmes av forlaget. Så, du ville kanskje helst ha publisert boken før jul, men forlaget ønsker muligens at du har publiseringsdato på et senere tidspunkt.

Når du selvpubliserer, har du kontroll over alt, fra pris til publiseringsdato. Det finnes mange onlineplattformer du kan selvpublisere på. Noen av dem er eid av Amazon, som CreateSpace og Kindle Direct Publishing (KDP), som lar deg sende inn en eBok hvor som helst i verden. CreateSpace lar deg til og med publisere i printet versjon. Så, finnes iBooks (iTunes), Nook (Barnes & Noble), Kobo og Draft2Digital – som selger til de sistnevnte tre, og andre mindre kjente plattformer.

Selvpublisering er bare relativt gratis, så husk på de følgene tingene om ISBN numre når du selvpubliserer:

• Du må kanskje betale for ISBNen din om utselgeren ber om det.
• Amazon (KDP) trenger ikke ISBN fordi det tildeler en ASIN (Amazon Kindle katalognummer).

En alternativ løsning du burde tenke over om du ikke føler deg sikker på selvpublisering gjort av deg selv, og du har penger nok, er å jobbe med et selv-publiseringsselskap som kan ta seg av prosessen for deg.

 

23. Promotering av boken før og etter den lanseres

Å promotere boken din før den slippes, kan gjøres på bloggen din. Du kan også utføre bokturneer, spesielt innenfor din nisje. I tillegg, burde du sørge for å promotere den kommende boken din på sosiale medier med små utdrag og morsomme kommentarer. Det skaper kjennskap til boken og sørger for at mange potensielle lesere vet at boken din publiseres snart.

Du kan sette opp en omslagsavsløring litt før publiseringsdatoen. I tillegg, burde du sørge for at du har et tilgjengelig utdrag på websiden din, i tillegg til små paragrafer som er veldig relevante for innholdet ditt.

Når det kommer til promotering etter bokens lanseringsdato, burde du tenke på hva du kan tilby. For eksempel, kan du tilby en boklesing om arbeidet ditt er en roman, eller et seminar om boken din er sakprosa? Skal du på arrangementer på ulike steder, eller kan du lage et samfunn eller et forum på websiden din blant følgerne dine?

 

Konklusjon

Vi har kommet til slutten av den korte guiden vår om hvordan man skriver sin første bok. Den første boken er alltid vanskelig, for alle skribenter, og når du har gjort det en gang vil den neste bli lettere å gjennomføre. I det minste, vil du ha erfaring med prosessen, og vil finne måter å gjøre det lettere for deg selv på.

En annen ting du kan gjøre er å forberede deg så godt du kan til å skrive boken din. Det finnes mange tips og triks du kan bruke mens du skriver, og mange måter å presentere informasjonen på, og jo mer du lærer, jo bedre blir du på å skrive. Skriv alltid mer for å bli bedre.

Ikke glem mulighetene du kan dra nytte av når du publiserer din første bok. Om du klarer å karre deg til en plass innenfor sjangeren eller nisjen din, har du en perfekt plattform du kan falle tilbake på når du publiserer neste bok. Mange bokskribenter fortsetter å skrive innenfor samme sjanger eller nisje, enten ved å utvikle en bokserie, eller ved å skrive bøker som står alene innenfor samme kategori.

Du kan gjøre det samme. Med hver bok, kan du tilby mer informasjon til leserne, og forholdet til leserne dine – og antallet – vil vokse. Når du har publisert mer enn en bok, vil leserne være mer motivert til å kjøpe bøkene dine selv om de ikke følger deg på sosiale medier.

Derimot, må du begynne med den første boken din før dette skjer. Den første boken vil bli grunnlaget for din karriere som profesjonell forfatter.

Derfor, burde du gjøre ditt beste for å gjøre boken til den beste versjonen av deg selv. Den vil tross alt være redskapet du bruker til å presentere deg selv for verden.

Lykke til!

Georgina Roy wants to live in a world filled with magic. As a screenwriting student, she is content to fill notebooks and sketchbooks with magical creatures and amazing new worlds. When she is not at school, watching a film or scribbling away in a notebook, you can usually find her curled up, reading a good urban fantasy novel, or writing on her own.