Det finnes ingen sikker metode for å skrive en roman som enhver forfatter bare kan implementere. Faktisk vil en metode som har fungert for en vellykket forfatter ikke fungere for noen andre. Alle forfattere har forskjellige sterke sider, og de utvikler sin egen, personlige metode som tar hensyn til disse sterke sidene. Men alle forfattere har også svake sider – måter å få tanker ned på papiret som rett og slett ikke fungerer for dem. Det er derfor alle forfattere må finne og utvikle sin egen skrivemetode, for hvis du bruker et kreativt paradigme som ikke virker for deg, vil du ikke bare synes at skriving er et ork, men du slutter kanskje fullstendig å skrive. Under er 4 metoder for å skrive en roman som kan hjelpe deg å finne din egen måte.
1. Lage en disposisjon
Det å lage en disposisjon går ut på å planlegge hele historien på forhånd, før du setter deg ned for å skrive. Det er den kreative prosessen bak kulissene til romanen – forfatteren planlegger alle store hendelser, plottwister og løsninger før de skriver et eneste ord. Bakgrunnshistorier, kart og kronologiske hendelser planlegges, og når du begynner å skrive, går du deg aldri vill. Men en disposisjon er ofte mer plottorientert, og noen ganger havner karakterenes historie i bakgrunnen. Du oppdager at du skriver en historie der karakterene ikke passer – de har ikke riktig tenkemåte og motivasjon for tingene de gjør, og du trenger kanskje å endre på karakterens bakgrunnshistorie for å sikre at både karakterens egen historie og plottet harmoniserer.
2. Delvis planlegging og skriving
Delvis planlegging er en kombinasjon av å lage disposisjon på forhånd og bare å skrive. I bunn og grunn vil du ha spenningen ved ikke å vite hvor historien tar deg, men du vil også sørge for at historien går et sted. Bruk av denne metoden innebærer å planlegge en del, eller det meste, av historien – men uten å lage en detaljert disposisjon. Du lager kanskje det generelle sammendraget, en handlingskjede og karakterenes bakgrunnshistorier før du setter deg ned for å skrive, men de faktiske detaljene i historien oppstår mens du skriver. Denne metoden er bra for å holde spenningen over det ukjente i fortellingen din ved like mens du skriver, uten å gå deg vill. Men akkurat som historien din er uklar på detaljene er planen du har ikke noen detaljert disposisjon, og må perfeksjoneres mens du jobber. Du bør alltid sjekke planen for å se om historien din er der den skal være, og justere både den første, ufullstendige planen og selve historien etter hvert.
3. Rediger mens du skriver
Dette betyr egentlig å skrive en scene du tenker på, for så å redigere den, så mange ganger som er nødvendig til den er helt finpusset og du er fornøyd med den. Og så gå videre til neste scene, og neste, til du har fullført romanen din. Bruk av denne metoden sikrer at du alltid vet hva historien handler om, og med hver redigeringsrunde dykker du dypere ned i historien og blir bedre kjent med den. Men du kan bli skuffet fordi du ikke har planlagt noen disposisjon, og det vil virke som om historien ikke går noe sted. Men hvis denne metoden er riktig metode for deg kommer kanskje dette tvilsøyeblikket til å bremse deg litt – men vil ikke få deg til å slutte å skrive. I stedet vil du, når ting ser som verst ut, klare å finne et gjennombrudd i historien din som propellerer deg fremover.
4. SOTP-metoden
Metoden som på engelsk ofte kalles «seat-of-the-pants»-metoden (SOTP) er rett og slett bare å skrive, uten å planlegge eller redigere mens du skriver. Du har en idé, en interessant karakter eller scene i tankene, og du bare setter deg ned, begynner å skrive og ser hvor historien ender. Det er sannsynligvis den mest spennende metoden – fordi du ikke vet hva som skjer før det skjer. Det er vanlig at karakterene overrasker deg, og det vil virke som om historien bare skriver seg selv gjennom deg.
Men på slutten er det du har i hendene et førsteutkast som trenger mye finpuss og redigering, siden historien ikke var planlagt – den trenger justering: av karakterene, hendelser i plottet og bakgrunnshistorien. Du legger trolig inn mange idéer i én historie og dette vil gjøre den full av uoverensstemmelser og løse tråder. Derfor er redigering veldig viktig for denne metoden, fordi du må være nådeløs mot eget arbeid og sørge for at alle løse tråder er festet, alle plotthull er fylt, og du kan ende opp med å gjøre om på hele romanstrukturen.
Kjenner du til andre metoder for å skrive en roman? Fortell oss mer i kommentarfeltet under!
Image credit: Steve Snodgrass on flickr and reproduced under Creative Commons 2.0
Georgina Roy wants to live in a world filled with magic. As a 22-year-old art student, she’s moonlighting as a writer and is content to fill notebooks and sketchbooks with magical creatures and amazing new worlds. When she is not at school, or scribbling away in a notebook, you can usually find her curled up, reading a good urban fantasy novel, or writing on her laptop, trying to create her own.